Kjenn deg selv - hva betyr det egentlig?
Å kjenne seg selv er ikke å finne en fast identitet, men en pågående utvikling. Ekte selvforståelse handler om balanse mellom det trygge og det foranderlige. Gjennom refleksjon kan vi vokse, forstå oss selv bedre og skape sterke relasjoner og verdier som varer.
Å kjenne seg selv handler ikke bare om å «finne» en fast identitet. Tvert imot, i HF-modellen ser vi identitet som en kontinuerlig prosess, der individet utforsker sitt unike potensial gjennom dynamisk interaksjon med omverdenen. Istedenfor å forsvare en statisk selvoppfatning, omfavner vi en tilnærming som ser verdien av vekst og refleksjon. Dette støttes også av moderne nevrobiologi, som viser hvordan våre tanker og følelser er flyktige prosesser snarere enn faste komponenter.
Når vi låser oss til ideen om at identitet er noe stabilt og uforanderlig, bygger vi på en sårbar grunn. Den britiske psykiateren og forskeren Iain McGilchrist understreker at hjernen fungerer som to forskjellige «verdenstolker» - høyre hjernehalvdel for det helhetlige og dynamiske, og venstre for det statiske og kontrollerbare. Manglende balanse mellom disse perspektivene kan gjøre oss mindre tilpasningsdyktige og realistiske i vår forståelse av oss selv.
En identitet basert på egen tilstedeværelse
I tråd med HF-modellens verdigrunnlag understreket psykoanalytikere som Bion og Winnicott at identitet ikke bør baseres utelukkende på hva omgivelsene forventer. En robust identitet oppstår gjennom følelsen av å være tilstede i seg selv – en «følelse av ektehet». Dette åpner for relasjoner der vi ikke bare tilpasser oss andres forventninger, men også møter andre med en grunnleggende følelse av selvverd og respekt.
Den kontinuerlige reisen
HF-modellen verdsetter også åpenhet og tilstedeværelse som essensielle for et menneskes naturlige orientering og vekst. Å være i «åpenhet» handler om å observere sine tanker og følelser som forgjengelige opplevelser, heller enn å handle impulsivt på dem. I HF-modellen kaller vi dette bevissthet, som innebærer å erkjenne tankene uten nødvendigvis å følge dem – slik kan vi erfare oss selv som mer enn våre reaksjoner og følelser.
Når vi opplever å sitte fast i emosjoner eller fastlåste tanker, kan vi forstå disse som mønstre eller komplekser som ikke nødvendigvis definerer oss, men som likevel påvirker oss. Gjennom bevissthet kan vi frigjøre oss fra disse mønstrene og skape en større fleksibilitet, der vi er i stand til å møte livet med åpenhet og skape bærekraftige relasjoner og meningsfullt engasjement.